Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Lovens fulle navn er «Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold». Navnet beskriver lovens formål, som er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Overordnet pålegger loven virksomheter å ha kunnskap om sine leverandørkjeder og forretningspartnere, og til å gi allmennheten informasjon og innsyn om dette.
Hvem gjelder loven for?
Loven gjelder for større virksomheter i Norge som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. I tillegg omfattes utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og er skattepliktige i Norge.
Større virksomheter er definert som allmennaksjeselskap, selskap som på ulike vis er notert på en markedsplass (børs ol), og andre selskap som oppfyller minst to av følgende kriterier:
- Årlig salgsinntekt på minst MNOK 70
- Balanse overstiger MNOK 35
- Har et gjennomsnitt på minst 50 årsverk i regnskapsåret
Det er verdt å merke seg at morselskap er omfattet dersom mor- og datterselskap samlet sett oppfyller kravene. Ved vurdering av om virksomheten omfattes av loven er det derfor konsernet sett samlet som må vurderes.
Plikt til å gjøre aktsomhetsvurderinger og til å redegjøre for disse
Virksomhetene som er omfattet av åpenhetsloven plikter å utføre aktsomhetsvurderinger. Dette innebærer at virksomheten må kartlegge og analysere om og eventuelt hvor i deres produksjon det foreligger risiko for negativ innvirkning på menneskerettigheter og krav til anstendige arbeidsforhold.
Plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger gjelder i virksomheten, og for virksomhetens leverandørkjede og forretningspartnere.
Leverandørkjeden omfatter alle ledd i leverandørkjeden fra råvarestadiet til ferdig produkt, og vil for eksempel omfatte råvarer, komponenter og transport. Forretningspartnere omfatter alle som står i et direkte kontraktsforhold med virksomheten, men som ikke leverer varer og tjenester til virksomhetens produksjon, eksempelvis et reklamebyrå.
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har utarbeidet en veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. OECDs retningslinjer omfatter mer enn kravene etter åpenhetsloven, men metoden for aktsomhetsvurderinger er den samme som skal benyttes etter åpenhetsloven. Retningslinjene vil derfor være nyttige ved forberedelse og gjennomføring av aktsomhetsvurderingene som skal foretas etter åpenhetsloven.
Avhengig av hva kartleggingen avdekker, må virksomheten forebygge eller redusere eventuell negativ påvirkning på menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold. Er risikoen lav er det ikke nødvendig med særskilte tiltak. Motsatt, hvis det avdekkes brudd eller høy risiko må det straks iverksettes tiltak. Gjennomføringen av tiltak og resultatene av disse må overvåkes. Loven baserer seg på et prinsipp om risikobasert tilnærming og forholdsmessighet. Dette innebærer at det stilles ulike forventninger til virksomheter ut fra bransje, hvilke produkt som tilbys og hvor i verden produksjonen finner sted.
I tillegg skal resultatene av aktsomhetsvurderingen kommuniseres. Virksomheter som omfattes av loven plikter å offentliggjøre en redegjørelse for sine aktsomhetsvurderinger. Redegjørelsen skal inneholde;
- informasjon om aktsomhetsvurderingen,
- hvilke faktiske negative konsekvenser og risikofaktorer som eventuelt er avdekket, og
- opplysninger om tiltak som er iverksatt eller planlagt. Resultatet eller forventet resultat av disse tiltakene skal også inngå i redegjørelsen.
Redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettside, og det skal fremgå av årsberetningen hvor redegjørelsen er tilgjengelig. Redegjørelsen må oppdateres og offentligjøres innen 30. juni hvert år, eller oftere dersom det skjer vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger.
Enhver har rett til informasjon
En hovedforpliktelse etter loven er å gi informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for negativ innvirkning på menneskerettigheter og krav til anstendige arbeidsforhold. Utgangspunktet er at enhver som retter en skriftlig forespørsel til virksomheter som omfattes av loven har krav på informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktisk og mulig negativ innvirkning på menneskerettigheter og krav til anstendige arbeidsforhold. Det gjøres noen unntak fra informasjonsplikten, blant annet for åpenbart urimelige krav og for innsynskrav som gjelder noens personlige forhold eller forretningshemmeligheter. Dette vil typisk være navn på konkrete leverandører og vilkår.
Fristen for å gi svar på innsynsbegjæringer er som hovedregel tre uker fra mottak av henvendelsen, og plikten til å svare på slike henvendelser tråde i kraft samtidig med ikrafttredelse av loven 1. juli 2022. Alle virksomheter som omfattes av loven må derfor få på plass prosedyrer for å svare på henvendelser fra allmennheten.
Sanksjoner
Forbrukertilsynet er tildelt oppgaven med å veilede og føre tilsyn med loven. Mulige sanksjoner er vedtak om påbud ved manglende aktsomhetsvurdering, rapportering eller mangel på innsyn. Forbrukertilsynet kan ilegge tvangsmulkt ved manglende etterlevelse av vedtak, og ved gjentatte overtredelser av plikten til å gi informasjon og innsyn kan bedrifter ilegges et overtredelsesgebyr.
Loven berører utenfor sitt virkeområde
Åpenhetsloven vil berøre flere virksomheter enn de som er direkte omfattet av loven. Virksomheter som er en del av leverandørkjeden til en virksomhet som omfattes av loven vil møte tydeligere krav og forventninger, fordi virksomheten som omfattes av loven er pålagt å vurdere og rapportere om alle ledd i sin leverandørkjede. Det vil derfor for mange virksomheter være viktig å gjøre seg kjent med lovens innhold, og selv foreta aktsomhetsvurderinger selv om virksomheten ikke faller inn under lovens virkeområde.
Hva bør din virksomhet gjøre nå?
Det første som må gjøres er å vurdere om din virksomhet omfattes av loven. For virksomheter som omfattes av loven er det vesentlig at ledelsen gjør seg kjent med innholdet i loven på et overordnet nivå for å sikre en effektiv etterlevelse av loven, og for å sørge for at det avsettes tilstrekkelig ressurser til dette arbeidet.
Konkret bør virksomheter som omfattes av loven:
- vurdere gjeldende styringsdokumenter i lys av kravene i åpenhetsloven
- behandle åpenhetsloven i styremøte, og fatte styrevedtak om at selskapet skal arbeide for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
- utpeke ansvarlige for oppfølging av dette arbeidet
- fortsette eller igangsette kartlegging av egen organisasjon
- kartlegge leverandører og forretningspartnere og foreta vurdering av hvor det foreligger geografisk eller bransjemessig høy risiko
- utarbeide plan og prioritering for videre oppfølging
- utarbeide retningslinjer og rutiner for arbeidet med å fremme menneskerettigheter, og tydeliggjøre forventninger innad i organisasjonen og til samarbeidspartnere.
- gjøre informasjon om status for arbeidet tilgjengelig på selskapets nettsider
- utarbeide rutiner for svar på henvendelser og utpeke en ansvarlig for dette arbeidet. Plikten til å svare på innsynsbegjæringer trådte i kraft samtidig med loven, den 1. juli 2022.