Viktig læring for alle som bruker earn-out

Mange virksomhetsoverdragelser gjennomføres med en såkalt earn-out, hvor deler av kjøpesummen avhenger av selskapets resultater etter overtakelsen. Earn-out kan være et effektivt verktøy for å bli enige om pris, men innebærer også risiko for interessekonflikter når kjøper har overtatt styringen.

Dommen illustrerer at kjøper i en earn-out-periode ikke fritt kan påvirke resultatgrunnlaget gjennom egne disposisjoner når dette ikke er tilstrekkelig dokumentert og forankret i avtalen.

Hva handlet saken om?

Et selskap ble solgt med en del av kjøpesummen knyttet til fremtidige resultater. Etter overtakelsen gjennomførte kjøper to disposisjoner som selger mente urettmessig reduserte grunnlaget for earn-out, og dermed stred mot kjøpsavtalen:

  • Den første disposisjonen gjaldt salg av to aksjeposter til en pris klart under kostpris, noe som medførte et regnskapsmessig tap. 
  • Den andre disposisjonen gjaldt nedskrivning av en aksjepost. 

Høyesterett vurderte om disposisjonene var i samsvar med det partene hadde avtalt, og om de var forenelig med lojalitetsplikten mellom partene. 

Domstolen konkluderte med at salget av aksjepostene var en ekstraordinær disposisjon i strid med avtalens begrensninger, mens nedskrivningen ble ansett som forretningsmessig begrunnet og korrekt.

Saken viser også hvordan bevisbyrden kan få praktisk betydning. Domstolen la vekt på at kjøper hadde best forutsetninger for å dokumentere at interne disposisjoner var gjennomført på markedsmessige vilkår. Manglende dokumentasjon medførte at risikoen måtte bæres av kjøper.

Hvorfor er dommen viktig?

Dommen viser at beslutninger både må være forretningsmessig begrunnet og dokumentert. For selskaper som benytter earn-out som en del av vederlagsberegningen, betyr dette at avtalen bør regulere hvilke disposisjoner som kan påvirke resultatgrunnlaget, hvordan interne transaksjoner håndteres, og hvilken dokumentasjon selger skal ha tilgang til.

Når earn-out håndteres riktig, kan det redusere risikoen for tvister og samtidig fungere som et forutsigbart og balansert verktøy for prisfastsettelsen, til fordel for både kjøper og selger.

Hele dommen kan leses her: hr-2026-1233-a.pdf